Akkurat nå

Søndag la jeg ut på min første ordentlige joggetur på ganske lenge (har løpt på mølle, men det blir ikke helt det samme). Hadde en kjempefin tur, syntes det gikk lett. Lurte på om jeg skulle forsøke en mil, men er glad jeg ikke gjorde det. For hofta mi protesterer ved 7 km. Alltid. Så det ble 8.
Akkurat nå er jeg veldig lite motivert for langturer, veldig lite motivert for å løpe mange ganger i uka. Så mens jeg løp og kjente på at det begynte å gjøre vondt, tenkte jeg: "Like greit. Så slipper jeg å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke er like ivrig med løpinga som før." For det viktigste er ikke at jeg løper, men at jeg trener; holder kondisjonen på et visst nivå, trener variert og på en måte som gjør at jeg får lyst til å fortsette. Å løpe en halvmaraton og kanskje en gang en maraton, er ikke noe som er "over" bare fordi jeg ikke trener til det akkurat nå.

Husbonden har meldt seg inn på treningssenteret! Treningslivet tar stadig nye vendinger.

Min nye favoritt...

.....nå når jordbæra endelig er i butikken igjen: Brødskive med banan og jordbær!

What a feeling!

I går sa jeg, til min egen forundring, for det var en tanke jeg ikke hadde tenkt helt ut på forhånd, til mannen min: "Den følelsen og energien jeg får av treningen er den aller viktigste grunnen til at jeg driver med dette."

Jeg ser at jeg mer og mer har gått over til å trene ofte og "lite", altså økter på under 1 time, og at det kanskje er dette som gjør at jeg får denne gode følelsen: Jeg trener, men tar meg ikke fullstendig ut. Jeg trener nok til at jeg blir tilført energi, men jeg tappes ikke, slik jeg ofte ble tappet da jeg "bare" løp. Nå er jeg nærmest avhengig av den gode følelsen jeg får i kroppen og sinnet etter en treningsøkt.

Jeg har trent for å holde vekta. Vekta kommer alltid til å være en viktig grunn til å trene.
Det sies at det bor en slank jente inne i alle overvektige jenter. Men det bor en overvektig jente inne i meg. Hun er der i følelsen av å ikke være bra nok, pen nok, sprek nok. Hun er der i trangen til å spise etter at jeg er mett, i trangen til å spise sjokolade i store mengder. Hun er der når jeg glemmer hvordan jeg ser ut nå. Hun vil alltid være der, og jeg er glad i henne.

Jeg trener for å bli raskere, sterkere, for å se bra ut og for å kunne leve lenger og bedre.
Men mer og mer trener jeg fordi det gir meg en god følelse, ofte underveis i treningen, men ikke alltid, men alltid, alltid etterpå.

Hva sier dere?

Testing, testing

I går tok jeg med begge gutta på Toten treningssenter, avdeling Gjøvik. Jeg gikk rett fra pølsemiddag til trening, men det var ikke noe problem (det hadde nok vært et problem hvis jeg hadde løpt). Først dette kondisjonsapparatet jeg ikke vet navnet på. Tok en "fjelltur", med tanke på fjellet/fjellene jeg skal bestige i Sveits til sommeren. Deretter programmet med løse manualer.

Jeg går inn i en mer maskulin verden i området med de løse vektene. Damene var på tredemøllene, ellipsemaskinene og på styrkeapparatene. Jeg har lånt en bok på biblioteket som heter Bli en ny mann, og plutselig ble jeg redd for at det var det jeg var i ferd med å bli.

I dag hadde jeg tenkt å løpe en testtur før Jentebølgen på Skreia, men så ombestemte jeg meg. Hadde ikke lyst til å løpe i sentrum og forbi ungdomsskolen. Bestemte meg derfor for å ta en annen 5 kilometers test. Målet mitt er som i fjor (som jeg ikke klarte) å løpe de 5 km på under halvtimen. Høres sikkert daft ut, men for meg er det et mål som jeg nok kan nå, men ikke uten å anstrenge meg. I fjor løp jeg på 31 minutter.
Jeg varmet opp med 5 minutter gange og 5 minutter løping, og deretter skulle jeg testes. Det er ikke så vanskelig å regne ut at jeg må løpe på 6 min/km i fart, og i begynnelsen så det bra ut, holdt meg på under 6. Men så kom det bakker, og da sank farten. Den runden jeg tok hadde en del bakker, så den er ikke representativ for Jentebølgenløypa. Jeg brukte 35 minutter på de 5 km. Deretter gikk jeg noen hundre meter, og jogget sakte i noen minutter.
En ordentlig test av jentebølgenløypa får jeg ta tidlig en søndag morgen.

Helgas trening og gjøren og laden

Fredag: Oppvarming til styrketrening ble litt mølleløping med stigende fart. Deretter styrke og noen få minutter ellipsetrening. Fredagstrening er som alltid godt.

(Lørdag var Råskinndag, men jeg skulle ikke delta i år, siden jeg skulle på 20-årsjubileum for folkehøgskolen. Skjønner at jeg begynner å bli gammel. Da jeg våknet av vår egen hane kl. 06.00 og så ut av vinduet, var jeg ganske glad for at jeg ikke skulle løpe noe råskinn i dag, for der lå det jammen snø på bakken, og det var snø i lufta. Vi hadde skiftet til sommerdekk, men nå måtte vi skifte tilbake til vinterdekk for å komme oss til Oslo og jubileumet.
Været bedret seg utover dagen, og jeg var litt misunnelig på dem som skulle løpe Råskinnet allikevel.)

Søndag: Nydelig vær, men ganske mye vind og kaldt på morgenen. Frøs på hender og ører. Heldigvis hadde jeg med bøff, så den tok jeg rundt ørene. Fikk i meg varmen etter hvert og hadde en flott løpetur. Løpeturene mine er ikke så lange som før, men de er da der. Og de foregår stort sett slik, motivasjonsmessig: De første to kilometrene: Hvorfor driver jeg med dette? Det er da så kjedelig. Så tenker jeg: Dette er jo helt greit. Og etter 4-5 km er jeg veldig fornøyd: Dette skal jeg fortsette med.

Familietrening

Torsdag planla jeg å ta med hele familien på en treningsøkt. Det gikk ikke så verst. Det var vekslende iver hos de to yngste, og spennet var særlig stort hos yngstemann på fire: mellom hylgrining og fryd.

Programmet var lagt opp omtrent slik:
1. Trampoline og trappeløping 3 minutter oppvarming
2. Planken i 1 minutt
3. Trampoline og trapp 3 minutter
4. Opp og ned av stol 20 ganger
5. Trampoline og trapp 2 minutter
6. Sideplanken 30 sekunder på hver side
7. Trampoline og trapp 2 minutter
8. Knebøy med ett bein på stolen og ett i gulvet, 10 på hvert bein (samme øvelse som jeg gjør i slynge)
9. Armhevinger 10 stykker eller etter evne

Det var trapp og trampoline som var det minst populære innslaget, særlig hos niåringen. Så vi hoppet over siste trapp/trampolineøkt. Ellers ble alt gjennomført. Det tok omtrent 20 minutter.

Jeg hadde størst problemer med sideplanke, klarte ikke holde balansen. Måtte sette kneet nedi, og dermed ta den lettere varianten.
Armhevingene måtte jeg også ta på knærne. Her er det rom for forbedring!
Jeg har drevet med styrketrening siden januar, men er fortsatt ikke så sterk når det kommer til ordentlige øvelser som armhevinger!

Jeg tror nok ikke dette blir en fast ordning, for det var nok jeg som var den ivrigste. 

Intervall

Intervall er ikke gøy               (Nesten like sliten som Bjørn Dæhlie)
1. Det er hardt!
2. Det får meg til å skjønne hvor dårlig form jeg er i (men det er derfor jeg gjør det; for å komme i bedre form)
3. Det er flaut: Jeg puster og peser som en hval. Forbi hus der folk sitter gjemt bak hekkene sine.

I går ble det altså den obligatoriske intervalløkta. Uteløping. Jeg liker ikke løpe intervall ute (punkt 3).
Jeg liker ikke å løpe intervall. Det føles som å starte på nytt, som å være i superdårlig form igjen.
Det ble bare 3 intervaller, 400 meter om gangen. Jeg gikk mellom slagene. Forsøkte å ikke ta så lange pauser denne gangen, men de ble nok like lange som intervallene.

Neste gang løper jeg intervall før middag. For middagsmagen er ikke glad i hard løping.